GB Styremøte 3/2017 – forkortet referat

1. Årsresultat regnskap 1. halvår 2017

Regnskapet viser at 1. halvår er bedre enn budsjett. Normalt vil dette gi et overskud, men det avhenger også hva som skjer med innføring av ny matrikkellov i løpet av høsten 2017.

2. Status pågående saker

2a. Medlemsverving.

Under vårsesjonen hadde Øystein Halvorsen kontakt med 6 ulike landmålerfirma. Det oppnås bra kontakt med mange av disse firmaene, men medlemskap er vanskelig å oppnå. Vi fikk et nytt medlem som er Davvi Consult i Tana Øst i Finnmark.

 2b. Samarbeidsforum for ledninger i grunnen

  • Ledningsforskriften er sendt på høring
  • Endringer i PBL-loven når det gjelder ledninger, er vedtatt som en lov
    - Forskrift til PBL (ledninger) er under utarbeidelse, planlagt ferdig første halvår 2018 for høring
  • Statens Kartverk har fått oppdraget med å lage en veileder knyttet til innmåling av ledninger

Dersom forskriftene nevnt ovenfor blir vedtatt, er dette av stor betydning for ledningseiere og entreprenørene. Her kan det bli generert jobb for medlemmer av GB knyttet til innmåling av ledningsnett.

2c. Produktspesifikasjon for VA-nett

Powel har startet dette arbeidet. De har sørget for at standarden blir en «Norsk Vann standard». Leverandører i Norge blir invitert til en workshop høsten 2017, slik at flere kan tilpasse sine produkter til den nye standarden.

2d. Geomatikkdagene 2018

Avholdes i Stavanger på DNB-arena. Hotel og forelesingslokaler ser veldig bra ut, men utstillingslokaler er noe mer utfordrende. Geomatikkdagene avholdes 13-15 mars. Det er ønskelig at leverandører i bransjen oppfordrer egne kunder om å holde foredrag innen de tema som kommer i programmet.

2e. Nasjonalt Geodataråd

KMD vil sette i gang et arbeid med en nærmere oversikt over dagens finansieringsmodell for geografisk infrastruktur i Norge. En målsetning er en samarbeidsmodell som i enda større grad kan gi bredt forankrede forpliktelser om videreutvikling av den geografiske infrastrukturen.

For at Norge som nasjon fortsatt skal være ledende og ta ut ytterligere nytte av investeringene, må samarbeidet mellom aktørene utvides og forsterkes, og det må legges bedre til rette for innovasjon og tjenesteutvikling basert på geografisk informasjon.

Departementet har som mål at offentlige geodata som hovedregel skal være åpent og gratis tilgjengelig, på linje med annen offentlig informasjon. Pris for kommersiell bruk bør vanligvis basere seg på faste abonnements- og uttakspriser, og ikke ta utgangspunkt i eventuell viderebruk og verdiøkning. Opplysninger om grunnlaget for utregning av betalingssatsene skal være offentlig tilgjengelig.

I dag tar hver sektor i stor grad selvstendige beslutninger om databehov, oppdateringsfrekvens, datakvalitet, dekningsgrad etc. – innenfor «sine» tematiske data. Det må fremskaffes oversikter over tilgjengelige data, databehov og vedlikeholdsbehov. Infrastrukturen skal være underlagt et regime som sikrer konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon.

Samarbeid på tvers av sektorer er viktig og har vist seg å gi betydelige gevinster innenfor geodataområdet. Mange etater og virksomheter har en tradisjon for samarbeid gjennom Geovekst og Norge digitalt. Det skal finnes gode arenaer også framover, men disse må videreutvikles for å utforme og ta beslutninger om tiltak for datainnhold, standarder og fellesløsninger.

Nasjonalt Geodataråds oppsummering (NGR)

Ledere tar opp med KMD om hvem som er eier av ny strategien til NGR. Er det KMD eller NGD som er ansvarlig? Det virker som om KMD ikke tar eierskap til strategien som ligger i arbeidet som nå er gjort.

 Hovedmål 4 (fra dokumentasjon til Nasjonal Geodataråd):

«Geodatarådet utfordres til å komme med synspunkter knyttet til videre tiltak under det opprinnelige hovedmål 4 om rammebetingelser. Hvordan kan geodatarådet involveres i videre oppfølging av disse tiltakene i regi av departementet i tiden som kommer.»

2f. Abelia /NHO

Geir Hansen og Øystein Halvorsen hadde et møte med Abelia 20.06.2017. Etter møtet har Abelia utarbeidet et notat som styret har fått kopi av.

GB ser at Abelia kan tilby tjenester innen pensjon og forsikringsløsninger. Vi ser også at for å få større næringspolitisk gjennomslag kan det være en fordel å bruke Abelia. GB ønsker å få tilgang til hva medlemskapet koster, og om det er flere «nivåer» som for dette. Det er enighet om at GB kontakter Abelia for nærmere opplysninger.

2g. GBs arkiv

Arkivet er nå scannet og ligger på hjemmesiden under «Om oss», nederst på siden.

2h. Endringer i matrikkelloven.

Etter samtale med Kari Strande i KMD er følgende notert.

  • Matrikkelloven ble sendt til Stortinget i juni. Innholdet i loven har det borgerlige flertallet styrt.
  • Nytt Storting blir etablert ca. 15.10.2017
  • Nye komiteer blir etablert. Dagens «miljøkomite» blir ny, avhengig av hvem som blir valgt inn og hva slags politisk flertall vi får.
  • Det nye Stortinget må bestemme om de går inn for loven, eller ikke, avhengig av hvem som vinner valget.
  • Det må også tas hensyn til eierseksjonsloven, som må tilpasses matrikkelloven.
  • Den nye komiteen velger sin saksordfører, og de bestemmer om hva som skal gjelde i den nye loven. Her blir det snakk om
    - eiendomsmåling i kommunen eller ikke
    - matrikkelføring i kommunen eller ikke
    - § 7 eller ikke,

3.Nye saker (høringer).

3a. Ledningsforskriften, frist 06.09.2017

Eldar Brænden har laget er forslag som ble gjennomgått i plenum.

3b. SOSI realisering i GML og SOSI format, frist 18.09.

Når det gjelder SOSI til GML utarbeider Powel denne uttalelsen

Når det gjelder hvordan SOSI skal forholde seg til GML har Norconsult eget bidrag

3c. SOSI – standard Plan versjon 5.0, frist 02.10.2017, utarbeides av Norkart.

 

4.Besøk av DiBK og KS

Vi hadde besøk av DiBK og KS. De fortalte hvordan de jobber med innføring av ny teknologi.

5.Strategi for Geomatikkbedriftene

Tore Blekastad, som er nyansatt leder av Geomatikk AS, ledet oss gjennom en ettermiddag der vi diskuterte hva GB skal drive med fremover.

Geomatikkbedriftene – nyhetsbrev juni 2017

Monopolet for oppmåling av eiendommer kan oppheves
Geomatikkbedriftene er svært positive til regjeringens forslag om åpning for at private selskaper kan måle eiendommer. I tillegg foreslås det innført en sertifiseringsordning for eiendomsmålere.
Se GBs pressemelding fra 19.06.2017.

Ledninger i grunnen – endringer i Plan- og bygningsloven
KMD foreslår at alle netteiere skal dokumentere sine ledningsnett iht. gitte standarder og at de skal utlevere slik dokumentasjon ved saklig behov. Forslaget om et sentralt ledningseier-register ble ikke videreført. Dette vil bli utredet nærmere før det eventuelt kommer opp igjen som egen sak. Dette er iht. GB sine synspunkter ved høringen.
Saken ble vedtatt i Stortinget og neste steg er at det utarbeides forskrifter knyttet opp mot loven.

Produktspesifikasjon for SOSI-ledning
Powel har utarbeidet et forslag på hvordan produktspesifikasjonen for VA, basert på nye SOSI-ledning kan se ut. Powel samordner prosjektet med Norsk Vann og relevante GIS-leverandører. Eldar Brænden sjekker ansvarsforhold i Kartverket når det gjelder standardisering og for produktspesifikasjoner i forkant av oversendelse av brev.
Powel er i gang med dette prosjektet

GeoForums fellesmøte
GB var representert på dette møte, sammen med KS, Kartverket, DiBK, KMD, Nasjonalt geodataråd og Trondheim kommune.
Det er mye informasjon som ligger i møtereferatet. GB får et bra inntrykk av hvordan de ulike etater driver sin virksomhet. Fellesmøtene kommer sikkert til å bestå. GB trenger mer informasjon om DiBK og KS sine satsinger fremover.

Geomatikkdagene 2018
Årets geomatikkdager ble gjennomført i 2017 på Lillehammer med 450 deltakere. Neste års geomatikkdager blir avholdt i Stavanger.
Man ønsker å forsterke at planmiljøet kommer sterkere inn. En prøver å få til en ungdomslinje når det gjelder foredragsholdere. Studenter blir invitert. Jorunn Kragset er GBs medlem i komiteen.

Nasjonal geodatastrategi
GB har deltatt på innspillsmøte til handlingsplanen sammen med Abelia og IKT-Norge hos Kartverket den 22. juni. Vårt hovedfokus i innspillene er at man er nødt til å identifisere konkrete tiltak rundt følgende områder:
• Finansiering av sentrale datasett og at man ifm dette gjør et grundig arbeid i å utrede videre finansieringsmodellene rundt Geovekst og Norge Digitalt.
• Datakvalitet på datasett som er viktig for å kunne utvikle automatiserte saksbehand-lingsprosesser på en rekke områder.
• Forutsigbare rammebetingelser som sikrer at GBs medlemmer ikke kommer i en konkurransesituasjon med Kartverkets løsning og løsninger fra andre offentlig virksomheter.

Gründere
GB hadde besøk av Kristin Skjerven fra Kartverket. Hun fortalte om «StartupLab» som er en samling av ca. 70 teknologiske gründere som er samlet i Oslo. Mange av disse trenger informasjon om kart som kan brukes i deres «oppfinnelser».
GB kan bidra med sin kompetanse til nye brukere, og som trenger innovasjon og nyskaping ved bruk av stedsdata

Referat fra Generalforsamlingen i GB

GENERALFORSAMLING I GB – innspill for styret

a. Status for innføring av ny matrikkellov
Øystein Halvorsen hadde laget en presentasjon for hvor denne saken står nå. Det er ikke så mye KMD kan si, fordi de er i innspurten på utredningen.

Dag Høgvard sa på fellesmøtet som GeoForum arrangerte 07.02 at det er mulig å prate med politikere, før saken skal opp til endelig behandling på Stortinget. Dersom GB gjør dette, må vi snakke med Arbeiderpartiet. Det ble nevnt at Håkon S Hansen burde være en aktuell kandidat å henvende seg til.

b. Status for Ledninger i grunnen
Eldar Brænden gikk gjennom status, delvis hjulpet av et foredrag som Magnar Danielsen holdt dagen i forveien.

Årsmeldingen oppsummerer hovedpunktene når det gjelder status. Alle referater og presentasjoner fra «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» ligger ute på egne web-sider under KMD og ledninger i grunnen.

c. GBs hjemmesider
• GBs høringsuttalelser legges på hjemmesiden
• GBs årsberetning og regnskap legges på hjemmesiden
• GBs innkalling til styremøter med saksliste sendes alle medlemmer på mail

d. Utdanning innen faget
• Når det gjelder fagutdanning så stiller Kunnskapsdepartementet formelle krav til utdanning. Skal vi endre på formelle krav må vi starte der.
• Arild Iversen har foreslått 2 års utdanning og 2 års praksis. Da vil man kunne faget og gå inn som landmålere i store deler av faget. Ole Aspmodal sa det samme, men mener at man må starte med Kunnskapsdepartementet for å komme videre.

e. Andre synspunkter
• Det er mange kommuner som driver med husutstikking, selv om dette er private oppdrag. Vedlagt følger en ppt-presentasjon som belyser problemstillingen.
• Noen utbyggere erklærer at de er tiltaksklasse II, og får det godkjent. Der virker som kontrollen her ikke fungerer.
• Autoriasjon må også gjelde Dronemåling. Det er mange dronemålinger som ikke holder lovet kvalitet.
• Det er en del oppdrag som ikke har forutsigbare konkurransebetingelser. Dette må vi gi beskjed om. Vi må ha forutsigbare og like krav som skal gjelde i en konkurranse.

Øystein Halvorsen
Generalsekretær

Last ned Referat fra Generalforsamlingen 15.02.2017

Plassering og beliggenhetskontroll

Husutstikking (Plan- og bygningsloven §29-4 og Byggesaksforskriften SAK 10)

Kommunalt ansvar:

  • Byggverketss plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Fremgår av Plan- og bygningsloven §29-4
  • Ansvarlig utførendes ansvar (private):
  • Bestemmelsen presiserer ansvarlig utførendes ansvar for at tiltaket gis korrekt plassering i terrenget. (SAK §12-4, b)

Dagens situasjon

  • Det er flere kommuner som utfører utstikking av hus.
  • Det er flere «kommunale landmålerforetak» som utfører denne tjenesten i egne og i andre kommuner.
  • Det er ikke opplyst i media at en noen kommune utfører oppdrag innen landmåling i andre kommuner enn sin egen.
  • Noen kommuner priser seg veldig lavt, mens andre fakturerer etter timepris. Og noen tar en pris som er over markedspris.

Hva er konsekvensene?

  • Konsekvensene for private firma er at markedssituasjonen er uklar. Har vi et marked der vi konkurrerer mot andre firma, pluss kommunen selv.
  • Man bør forvente at kommunale forvaltningsorganer selv vet hvilke oppgaver de skal drive med

Forslag til løsning

  • Geomatikkbedriftene mener at dagens ordning løses ved å følge dagens Plan- og bygningslov.
  • Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets høyde skal godkjennes av kommunen. Fremgår av Plan- og bygningsloven §29-4
  • Den prosjekterende har ansvar for å sjekke at situasjonskartet gir tilstrekkelig grunnlag for planlegging av tiltaket, herunder plassering, terrengtilpasning, atkomstløsning mv. og dermed at tiltaket gis korrekt plassering i henhold til situasjonsplanen, se § 12-3 bokstav b.

Last ned Plassering og beliggenhetskontroll (Powerpoint presentasjon)

Geomatikkbedriftene aktiviteter 2016

  1. Fritt landmålervalg.

22. november 2016 var høringsfristen for ny organisering av eiendomsoppmåling i Norge. Det kom inn 234 uttalelser fra hele landet, så engasjementet rundt ny den nye loven er stor. Geomatikkbedriftene mener at det foreliggende forslaget fra KMD vil føre til en effektivisering av eiendomsmålingene.

KMD foreslår at det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning. Kravene til utdanning og praksis skal være på linje med kravene i andre europeiske land, og i samsvar med regelverket for tjenesteyting i EØS-området (bachelorgrad, 2 års praksis, eksamen).

Brukere av tjenestene vil med KMDs forslag kunne innhente priser fra flere leverandører, det være seg både private og offentlige. Alle frister, utover minimumsfrister, blir satt bort. De som utfører oppmålingsforretninger skal konkurrere på pris, kompetanse og leveringstid. Norge har manglet en profesjon av landmålere som kan bistå grunneiere med eiendomsrettslig veiledning og bistand.

Geomatikkbedriftene mener at matrikkelføring bør organiseres av det offentlige, og at arbeidet kan utføres sentralt, regionalt eller lokalt.

GB mener det er store samfunnsmessige besparelser ved opphevelse av oppmålingsmonopolet. Ved å oppheve kommunens oppmålingsmonopol og innføre krav om ansvarsrett for søknad om etablering av nye eiendommer, vil man få en styrking av det etablerte oppmålingsmiljøet i Norge. Dette vil gi etablering av flere nye selskaper og arbeidsplasser. Utbyggere vil få kortere saksbehandlingstid og kostnader i tråd med det arbeid som blir utført.

 

  1. Ledninger i grunnen

I 2016 har GB sendt inn høringsuttalelser i forbindelse med «Veileder for graving i kommunale veger», «Bredbåndsutbyggingsloven» og “Forslag til endringer i plan- og bygningsloven, og mindre justering i matrikkellova».

I forbindelse med «Veileder for graving i kommunale veger» meldte bl.a. GB inn at innmålingsdata av traseen skal forvaltes og ajourholdes hos ledningseier, og på oppfordring leveres til vegmyndighet på digital form. Det virker uhensiktsmessig at både ledningseier og vegmyndighet skal forvalte samme data, og de færreste kommuner har et apparat for å gjøre dette.

I forbindelse med «Bredbåndutbyggingsloven» svarte GB bl.a. at vi går inn for en minimumsløsning på kommunalt eller regionalt nivå når det gjelder sentralt informasjonspunkt for tilgang til informasjon om ledningsnettet og ledig fremføringskapasitet.

GB svarte også opp med høringsuttalelse knyttet til ev. endringer i plan- og bygningsloven, og her gjengis noen hovedpunkter:

GB er positive til at:

  • Ledningseier blir pålagt å dokumentere sitt ledningsnett iht. gitte standarder og med x-, y- og z-koordinater
  • Ledningseier blir pålagt å dele informasjon om ledningsnettet iht. til gitte utvekslingsformater ved saklig behov

I tillegg er GB positiv til at det er satt i gang et arbeid med en veileder for ensartet innmåling av forskjellige typer ledninger i grunnen, selv om dette ikke er en del av høringen. Vi mener at dette er et grunnleggende viktig arbeid for innsamling og dokumentasjon av ledningsnett i Norge.

GB synes at utredningen knyttet til et ledningseierregister (LER) virker uklart beskrevet. Det synes for oss å være beskrivelse av et detaljert ledningsregister som skal bygges opp over tid i regi av Kartverket. Dette har i denne omgang fått navnet LER. Vi etterlyste en mer konkret utredning på hva man egentlig har tenkt seg. Vi viste også til Regelrådets høringsuttalelse som omtaler manglende analyser og utredninger på flere forhold knyttet til høringsnotatet.

 

  1. Rekruttering til bransjen

Geomatikkbedriftene har de siste årene vært bidragsyter i rekrutteringsprosjektet som har vært utført i samarbeid mellom Statens Kartverk, Geoforum og Geomatikkbedriftene. I tillegg til «rekrutteringsprosjektet» har Geoforum sin egen utdanningsgruppe, som på mange måter arbeider mot samme mål.

Det har i løpet av 2016 vært diskutert innad om disse 2 gruppene kunne slås sammen. Det er viktig å ha fokus på utdanning og rekruttering. Geomatikkbedriftene ønsker å støtte dette arbeidet ved å gi et økonomisk bidrag og delta aktivt i arbeidet.

Geomatikkbedriftene ønsker å sette av kr. 50 000 i 2017 til dette arbeidet. Det tas forbehold om at beløpet blir vedtatt på Geomatikkbedriftenes generalforsamlingen i februar 2017. Vi ber om at Geoforum diskuterer dette på deres formannskonferanse 24-25 januar 2017. Om det besluttes at disse 2 gruppene kan slås sammen, bør en gå gjennom mandatet til den nye utvidede gruppen, slik at dette treffer det vi ønsker å oppnå.

 

  1. Geovekstmarkedet i 2016

Geovekstmarkedet i 2016 er på et lavt nivå. De første jobbene ble tildelt på lave priser. Dette resulterte i at Terratec kjøpte Blom, for å få bedre kontroll på markedet. Etter dette har prisene økt utover i sesongen. Men geovekstmarkedet er vanskelig å satse på og bedriftene må ha flere ben å stå på.

En stor og positiv nyhet er at Kartverket i Statsbudsjettet for 2016 har fått midler til å starte arbeidet med ny nasjonal høydemodell. Dette arbeidet er i gang med Terratec som hovedansvarlig for prosjektet.

 

  1. Høringer som GB har uttalt seg til

Det er tydelig at det skjer flere endringer innen GBs interessefelt, så her må organisasjonen følge med på hva som skjer.

Matrikkelloven
GB og GF har avgitt en samlet uttalelse til matrikkelloven der ansatte i privat og kommunal sektor fremmer ulike synspunkter. Vi har ett alternativ som fremmer fritt landmålervalg og ett som fremmer kommunene som monopolist. Det fremkommer at synspunktene til partene er forskjellige.

GBs egen høringsuttalelse til matrikkelloven (KMD). Denne uttalelsen fremmer GBs egne synspunkter. GB går inn for den nye loven. Dette er også i samsvar med det som GB har fremmet på flere foredrag i løpet av det siste året.

Reguleringsplanmal
GBs uttalelse til reguleringsplanmal (KMD). Flere av GBs medlemmer har allerede uttalt seg om denne forskriften, og våre synspunkter følger dette opp i vår uttalelse.

Ledninger i grunnen
GB har i 2016 svart opp i forbindelse med høringer fra Samferdselsdepartementet samt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, disse er beskrevet nærmere i pkt. 5.2 ovenfor.

 

  1. Nye medlemmer

I 2016 fikk GB 2 nye medlemmer, og har i dag 24 medlemmer.  Styret ser at det er et stort potensial i å verve nye medlemmer, og vil fortsette dette arbeidet i 2017. Flere medlemmer vil styrke økonomien, noe som vil bidra til at GB kan øke arbeidet med å styrke rammebetingelsene for alle som arbeider i geomatikkbransjen

 

  1. Økonomi.

Regnskapet for 2016 viser et overskudd på kr. 78 126 mot et budsjettert overskudd på kr. 5 000. Foreningens egenkapital er på kr. 236 013.

Styret kjenner ikke til forhold av betydning for vurderingen av foreningens økonomiske situasjon som ikke fremgår av regnskapet og denne årsmelding.

Aktuelle saker som GB arbeider med

  1. Flertallspartiene på Stortinget ønsker lovforslag om fritt landmålervalg.

I juni 2015 fremmet flertallspartiene på Stortinget et forslag om opphevelse av det kommunale monopolet på eiendomsmålinger. Dette innebærer at rekvirenten selv kan velge landmåler, noe som innebærer en opphevelse av det kommunale monopolet. Samtidig er det ønskelig at det innføres et krav om autorisasjon av ansvarlig landmåler. Det er også antatt at spørsmålet om ansvar for matrikkelføring kan komme opp.

GB har i 2015 fulgt opp denne saken og deltatt på work-shops og konferanser der problemstillingene har vært belyst og drøftet. Som ventet er det ulikt syn på spørsmålet om fritt landmålervalg, og det er strek motstand i kommunesektoren.

Når det gjelder eiendomsmarkedet fungerer det godt i Norge. Kommunene har trolig bedre kompetanse enn tidligere fordi mange har gått på kurs. I tillegg er det mer kommunalt samarbeid, samtidig som det også er mer bruk av private konsulenter.

Men det er fortsatt svak kompetanse i noen kommuner, og ventetid på oppmåling kan være lang, mye på grunn av manglende kapasitet. Det er til dels store gebyrforskjeller og oppmålingsgebyret oppleves i mange kommuner som urimelig høyt.

Det er et økende fokus på feil i matrikkelkartet. Dette gjelder spesielt eiendomsgrenser som ble kartfestet i forbindelse med førstegangskartleggingen av økonomisk kartverk.

Praktiseringen av 2007-loven har vist at det er vanskelig skille mellom myndighetsoppgaver og tjenesteproduksjon. Private foretak kan stikke ut veger, bygninger og nye tomtegrenser, men kan ikke måle inn de samme grensene for registering i matrikkelen.

Samtidig kan ikke kommunens landmåler på samme måte som en privat landmåler, bistå grunneier med delingssøknad, med avtaler med naboer om felles veg, avløps-ledninger, gjerder, forhold til andre myndigheter, osv.

I sum mener GB det er grunn til å oppheve den kommunale eneretten og åpne for fritt landmålervalg. Det betyr at grunneier selv kan velge det foretaket som leverer det beste tilbudet for den aktuelle saken, med hensyn til kompetanse, eiendomsfaglig bistand, leveringstid og pris.

Ved fritt landmålervalg blir et landmålerforetak ansvarlig for kvaliteten på tjenesten som skal utføres, både rettslig og økonomisk. GB ønsker at det utvikles en ny profesjon som i tillegg til landmåling bidrar med eiendomsfaglige kompetanse overfor grunneiere med sikker informasjon om eiendommen.

Konsekvens
GB mener det er store samfunnsmessige besparelser i en opphevelse av oppmålingsmonopolet, samtidig som det vil gi en bransje med liten rekruttering et løft og større anerkjennelse.

Ved å oppheve kommunens oppmålingsmonopol og for eksempel innføre krav om ansvarsrett for søknad om etablering av nye eiendommer, vil man få en styrking av det etablerte oppmålingsmiljøet i Norge, samt etablering av flere nye selskaper og arbeidsplasser.

Utbyggere vil få kortere saksbehandlingstid og kostnader i tråd med det arbeid som blir utført.

  1. Matrikkelloven

Kartverket ble gitt i oppdrag å evaluere matrikkelloven. GB uttalte seg og la vekt på 3 fokusområder.

o   Uklarheter mellom Matrikkelloven og Plan- og bygningsloven og Seksjoneringsloven må rettes opp

o   Oppheving av det kommunale monopolet

o   GB ønsker et system der man innfører ansvarsrett på delingssaker

 

Matrikkelloven er evaluert etter lovutvalgets mandat som var på 7 punkter.

Konklusjonene på flere av temaene var at primærkildene i beste fall vurderte at en delvis hadde oppnådd det som var bakgrunn for lovutvalgets mandat / matrikkelreformen. «Hovedanbefalingen» er å iverksette et mer omfattende lovrevisjonsarbeid. Det ble også gitt en oversikt over «mindre endringsbehov/- ønsker» som kunne tas som del av, eller uavhengig av, et mer omfattende revisjonsarbeid.

 

Etter evalueringen er det gjort endringer på lovene og forskrift som ble evaluert.

  • Ny forskrift som i større grad samordner behandling av matrikkel- og grunnboks-informasjon
  • Diverse endringer knyttet til PB
  • Endringer i jordskifteloven fra 1/1-2016, med tilhørende forskriftsendringer knyttet til grenseflaten mot matrikkel
  • Lovutvalg har sett på eierseksjonsloven
  • Endringer i inndelingsloven har vært på høring

 

Kartverket oppsummerer til slutt at fagområdet utvikler seg hele tiden, enten gjennom endringer i tilgrensende lover, i matrikkelregelverket, gjennom kompetanseutvikling i fagmiljøet m.m. og fordi informasjonen tas i bruk av nye brukergrupper til nye formål. Forhåpentligvis er utviklingen i det store og hele til det bedre i forhold til vurderingene / innspillene som kom frem i matrikkelevalueringen.

 

 

  1. Ledninger i grunnen

«Ledninger i grunnen» er et stort fagområde med mange aktører. Nedenfor er vist status for standardiseringsarbeidet og annet arbeid innen fagområdet.

Ny SOSI ledning standard, forprosjekt pilotering av standarden

  • I prosess. Arena for pilot er KGrav Oslo og Geomatikk har prosjektledelse. Geodata og Powel ev. flere GIS-leverandører blir invitert med fra relevante ledningseiere.
  • Forprosjekt rapport i avslutningsfasen. Hovedprosjekt trolig ikke aktuelt i 2015 iflg. KMD, dette pga. at man vil vente på pågående arbeid i Interdepartemental arbeidsgruppe.
  • Ferdig.

 

–Andre standarder (Standard Norge)

  • Egen standard – Avstandskrav infrastruktur. I avslutningsfasen.
  • Ferdig.
  • Egen standard – Kostnadsfordeling vei og ledninger. I prosess.
  • I prosess.

 

–Felles graveforskrift for kommuner (Veiforum for byer og tettsteder m.fl.)

  • I prosess. Rapport innen høsten 2015. Store ambisjoner om fremdrift, men uenighet mellom veieier og ledningsaktører. SLG referansegruppe.
  • I prosess.

 

–Kartlegging, analyse og tiltak graveskader (Egen arbeidsgruppe)

  • I prosess. Arbeidsgruppe med Telenor, Energi Norge, MEF, Finans Norge, DSB, Geomatikk.Rapport innen juli 2015. SLG referansegruppe.
  • I prosess. Vil gå en runde med høring i referansegruppe (SLG forumet) med ferdigstilling i løpet av oktober.
  • Ferdig.

 

–Interdepartemental arbeidsgruppe (KMD m.fl.)

  • I prosess. Mandat om endringer i bl.a. lover, forskrifter og tekniske normer. Rapport innen juli 2016. SLG referansegruppe.
  • Jeg er kjent med at det har vært avholdt møter.
  • Har bl.a. fått presentert «Gravemeldingstjenesten» hos oss.

 

–Nytt EU-direktiv bredbåndsutbygging

  • Juridisk/samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics og Simonsen Vogt Wiig på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. Vil følges opp videre i Interdepartemental arbeidsgruppe.
  • Ferdig.

–Samfunnsøkonomisk analyse av innhold i høringsnotat fra MD (Geomatikk)

  • Rapport i september 2015 av Samfunnsøkonomisk Analyse AS på oppdrag fra Geomatikk AS som supplerer og delvis imøtegår en del punkter fra tidligere rapport utført av Oslo Economics om samme tema. Vil bli tilgjengelig på web-sider hos Samfunnsøkonomisk Analyse AS.
  • Ferdig.
    –Stedfestet informasjon v/Inger Hokstad
  • Arbeidet med FoU-prosjektet (SOSI/BIM) pågår. Utarbeides produktspesifikasjoner for databestillinger i henhold til bestemte formål.
  1. Rekruttering til bransjen

GB, GeoForum og Kartverket samarbeider om det såkalte rekrutteringsprosjektet. Prosjektet har pågått siden 2010.

Prosjektet har vært til stede på utdanningsmessa både på Lillestrøm og i Trondheim. Det er vanskelig å få personer fra firma til å stille. Det er også vanskelig å vise frem teknologi.

Det er utarbeidet en informasjonsfilm, om en GIS-konsulent. Ikke lagt ut på utdanning.no foreløpig, men produsenten har overført filmen til server på utdanning.no.

Det har vært reklame på facebook før søknadsfristen 15. april. Det førte til en viss trafikk til geomatikkbransjen.no før søknadsfristen. Oppdatert www.geomatikkbransjen.no med artige kart/gis-saker.

Av annen aktivitet nevnes delt ut brosjyrer på NM i orientering, invitasjon til linjeforeninger, hadde besøk av en geofag-klasse på geomatikkdagene, vært i kontakt med rådgivernes forbund om presentasjon av geomatikk.

 

  1. Geovekstmarkedet i 2015

Geovekstmarkedet var svært i bedre i 2015 enn i 2014, både når det gjelder oppdragsmengde og når det gjelder priser.

GBs medlemsbedrifter som driver med kartproduksjon har høsten 2015 gjennomført møte med Kartverket. Tema var oppsummering av sesongen 2015, samt endringer for sesongen 2016. GB fikk i 2014 gjennomslag for at kvalitet måtte vektes høyere. Dette blir forsterket når det gjelder innkjøp i 2016.

En stor og positiv nyhet er at Kartverket i Statsbudsjettet for 2016 har fått midler til å starte arbeidet med ny nasjonal høydemodell.

  1. Rådgivende Ingeniør Geomatikk

Som kjent er fagområdet «Geomatikk» skal bli en godkjent del av Rådgivende Ingeniørers forening. Fra før er allerede fagområdet «Kart og Oppmåling» godkjent, så i realiteten gjelder vår søknad en navneendring fra «Kart og Oppmåling» til «Geomatikk».  Gjennom det såkalte rekrutteringsprosjektet valgte bransjen at Geomatikk skulle være vår felles betegnelse av fagområdet vårt, og GB finner det derfor naturlig at når det gjelder RIF-medlemskap velges «Rådgivende Ingeniør Geomatikk» som begrep.

Det er flere medlemsbedrifter i GB som allerede er blitt medlemmer i RIF. Den enkelte bedrift må på selvstendig grunnlag vurdere om det de vil søke å få noen av sine ansatte godkjent som Rådgivende Ingeniør. Oppskrift på hvordan man søker finner du på rif.no.

Aktuelle saker som GB arbeider med

Geomatikkbedriftene får gjennomslag for rimeligere og enklere tilgang til eiendomsdata

Geomatikkbedriftene har i lengre tid arbeidet med å få til en prismodell på kart- og eiendomsdata som legger til rette for at private bedrifter skal kunne drive næringsutvikling på slike data.

2. desember kom gladmeldingen om at vi nå har fått gjennomslag for vårt syn og våre ønsker.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sier:

«Prisen på eiendomsdata blir nå betydelig redusert. En fastprismodell har lenge vært etterlyst av næringslivet. Vi tror at rimeligere og enklere tilgang til data vil stimulere gründere og etablerte aktører til å lage nye og spennende tjenester for innbyggerne.  Med fastpris blir utgiftene mer forutsigbare og lavere enn dagens prismodell. Grovt sett er det snakk om en halvering av prisnivået. Dette – i sammenheng med at man har frigitt mange andre dataleveranser fra Kartverket – gjør det enklere og mindre byråkratisk å ta disse i bruk. Vi fjerner med andre ord en tidstyv for bransjen.»

GB er glade for at næringslivet nå får denne muligheten og ser frem til nye muligheter i 2014.

Rekruttering til bransjen

GB, GeoForum og Kartverket samarbeider om det såkalte rekrutteringsprosjektet der hver av partene dekker en tredjedel av kostnadene. Sverre Røed-Bottenvann er nyansatt i GeoForum og har overtatt prosjektlederansvaret etter Olbjørn Kvernberg. Prosjektet har knyttet til seg kommunikasjonsfirmaet «Siste Skrik».

I september 2013 bestemte rekrutteringsprosjektet at det skulle utarbeides en såkalt kampanjefilm. Filmen er nå ferdig og den er distribuert til medlemmer i GeoForum, Geomatikkbedriftene og andre kjente og venner.

Filmen er også lagt ut på prosjektets hjemmeside http://www.geomatikkbransjen.no, samt at den bli vist på utdanningsmesser

Det er utarbeidet en handlingsplan for prosjektet som alle parter har gitt sin tilslutning til. GB bidrar, sammen med de andre partene, med til sammen kr 600 000 i til finansiering av prosjektet.

Ledninger i grunnen

Samarbeidsgruppen har fått nytt navn og heter nå Samarbeidsforum for Ledninger i Grunnen, forkortet til SLG. Det er etablert et arbeidsutvalg med følgende medlemmer

Leder:                         Magnar Danielsen

Nestleder:                   Eldar Brænden

Medlem:                      Toril Hofshagen

Medlem:                      Kjersti Billehaud

Ny SOSI ledning standard (Kartverket)

SLG har vært pådriver for ny SOSI ledning, og denne trenger pilotering før den kan tas i bruk fullt ut. Så langt er ikke denne saken løst, men det jobbes for tiden med en mulig link opp mot Geosynkroniseringsprosjektet.

Annen standardisering (Standard Norge)

SLG har vært pådriver for to nye standarder. Dette arbeidet ledes av Tom Baade-Mathiesen fra Norconsult. Det er følgende to standarder som er under utvikling.

  • Avstandskrav for ledninger i grunnen
  • Kostnadsdeling veg og ledninger

Høringsnotat om «Krav til dokumentasjon, forvalting og utveksling av geodata for ledninger og andre anlegg i grunnen»

Magnar Danielsen utarbeidet høringsnotat som ble sendt til Samarbeidsforum for ledninger. GB ved Eldar Brænden ble bedt om å rydde noe i dokumentet. Kartverket m.fl. ga også supplerende innspill. Revidert notat ble sendt på ordinær høring 03.09.2013.

GBs uttalelse viser til at det fortsatt er mangler og uklarheter i forslaget. Det vises i den forbindelse til punktene om Kartverkets rolle og dataforvaltning.

GB kom også med innspill om at vi måtte vurdere kost/nytte i forhold til krav om detaljert kartlegging av attributter. GB er tvilende til om den kostnaden som pådyttes kommune og GIS-leverandør står i forhold til nytten. Det er viktig at man finner et nivå som er godt nok.

GB har utarbeidet en grundig høringsuttalelse, som du kan lese her.

Geovekstmarkedet i 2014

Geovekstmarkedet falt fra 96 048 MNOK i 2012 til 54 281 MNOK i 2013. Dette er en dramatisk reduksjon og flere av GBs medlemsbedrifter vil ha problemer med sysselsetting i vinterhalvåret 2014.

GB har hatt møte med Kartverket ved Erik Perstuen og Einar Jensen der hovedhensikten var å fremskaffe en sikker prognose for geovekstmarkedet 2014. Foreløpige prognoser tilsier et volum 75 MNOK. Det gjenstår å se hva det blir til slutt.

Innlegg i Posisjon Nr. 5 2012

Frie data i Finland og Danmark

Bakgrunn

Europaparlamentet vedtok I 2003 det såkalte viderebruksdirektivet.

Hovedhensikten med dette var å gjøre offentlige data tilgjengelig for alle på en enkel og billig måte. Både kart- og eiendomsdata er offentlige data.

Høsten 2010 avholdt Europakommisjonen er grundig av status på om de hadde oppnådd det de ønsket. Høringen resulterte i 598 høringsuttalelser. Hovedkonklusjonen var at det fortsatt ikke forelå reell tilgang til offentlig informasjon for viderebruk.

Konsekvensen av denne undersøkelsen er at dagens direktiv må endres, slik at man når følgende mål:

Brukere og forbrukere må sikres bedre og rimeligere data

  • Innovasjon og sysselsetting økes
  • Skatteinntektene til staten økes
  • Åpne og offentlige data er viktige i et moderne samfunn basert på et inkluderende demokrati.

Det er ventet at det nye regelverket vil bli vedtatt i EU i 2013. Da må Norge gjennomføre dette senest i løpet av 2014.

Les videre

Aktuelle saker som GB arbeider med

Formidlingstjenesten

Under arbeidet med utredningen har Miljøverndepartementet avholdt seminarer der Geomatikkbedriftene har blitt bedt om å redegjøre for våre synspunkter. Vi har gitt uttrykk for følgende viktige momenter i forhold til utredningens mandat:

  •  Mulighet for å lagre data fra grunnbok og matrikkel lokalt hos markedsaktører med løpende tilgang på oppdaterte endringsdata. Dette for å kunne drive en aktiv utvikling av verdiøkende tjenester og produkter mot næringslivet.
  • Videre påpekte vi viktigheten av en definisjon på rådata og verdiøkte produkter og klare grenselinjer mellom disse, samt en rolleavklaring mellom Kartverket og markedsaktører basert på denne definisjonen.
  • En prismodell som er rasjonell og som legger til rette for å oppnå lovens formål om viderebruk av data og som ikke er til hinder for verdiøkning.

Du kan lese vårt høringssvar her.
Les videre